Der jeg deler alle tekstene fra Noen som tar deg imot når du faller-musikalprosjektet :)

Noen som tar deg imot når du faller – en Fontenehuset-musikal  

 

 

Denne musikalen kommer fra ønsket jeg alltid har hatt om å skrive musikaler selv, men også fra hvor mye Fontenehuset har betydd for meg de siste årene. Dette er en musikal om å ville bli musikalkomponist så mye at det nesten gjør litt vondt, men også om psykisk helse og mer spesifikt kanskje når man har reelle ting man sliter med, samtidig som man ikke sliter nok til å få en konkret diagnose. For noe av det mest magiske med Fontenehuset for meg er at det er der for deg da og.  

 

Min egen historie med psykisk helse er at jeg alltid har vært en som tenker veldig mye og har hatt lett for å stresse og bekymre meg, noe som i et par tilfeller har ført til angstanfall. Samtidig har jeg også naturlig alltid vært veldig positiv og entusiastisk og det har ofte vært denne siden jeg har ønsket å dele fordi jeg liker å oppmuntre folk og jeg vil gi folk god energi. Imidlertid så kan man bli veldig sliten når man alltid insisterer på å være glad og det gjorde at jeg slet veldig under pandemien, da det ofte ikke rent reelt var særlig mye å være glad over og de rutinene og planene som holdt meg i balanse forsvant. I 2020 ble jeg i tillegg ganske syk og alt dette kulminerte i et skikkelig sammenbrudd vinteren 2021. Samtidig så kan det være at jeg psykisk sett også lenge før dette egentlig ikke hadde det så bra som jeg trodde i all min positivitet, for det er en grunn til at jeg ble utredet for autisme da jeg var 22 år (noe de mente at jeg ikke hadde, men som jeg selv føler ville forklart mye), det var hvordan jeg frem til 2021 følte at jeg aldri kunne klage over noe fordi mange hadde det verre enn meg og venner jeg hadde i oppveksten alltid gjorde å ha det kjipt til en konkurranse som  

de alltid vant og det har vært episoder opp igjennom der jeg brått og plutselig har følt meg ganske dårlig, men så har det gått over og jeg har følt meg helt frisk. I etterpåklokskapens lys så kan det ha vært angstanfall det og, bare i en annen form enn de tre, fire tilfellene etter 2020. Samtidig så har den lettheten og positiviteten som også er genuin gjort at jeg har fremstått som frisk. For frisk for å ha behov for det i følge DPS når jeg i 2022 forsøkte å få en ny utredning for autisme og for frisk til at Nav-veilederen min i 2020, da jeg først nevnte Fontenehuset som en mulighet, mente at det var det riktige stedet for meg. Våren 2021 fikk jeg hjelp fra Rask Psykisk Helsehjelp som lot meg ha videosamtale med en psykolog en gang i uka i åtte uker. I ettertid har jeg ellers prøvd å være litt mer ærlig om følelsene mine, noe som er lettest å få til når jeg skriver, samtidig som det ønsket om å vise positiviteten min alltid nok fortsatt sitter ganske mye igjen. Og jeg tenker nå at det å slite litt, men ikke nok, umulig kan være en helt unik følelse. Å være for frisk til å være en som person som har en angstdiagnose eller for den saks skyld utfordringer som Aspergers eller ADHD, samtidig som man likevel har ting man syns er særlig utfordrende. En av de tingene jeg setter så pris på med Fontenehuset er at man ikke blir kastet ut om man ikke sliter nok, men at de rommer både folk som sliter mye og folk som meg som kanskje har utviklet en del strategier etter hvert som gjør at man kan ha kontroll nok over enhver situasjon til å oppriktig kunne fremstå som positiv og velfungerende. Jeg følte at dette perspektivet var en interessant vinkling å begynne en Fontenehuset-musikal med. 

 

I "Noen som tar deg imot når du faller" (som også brukes som tittel på tre sanger her) møter man derfor Septimus Regn, som i begynnelsen av musikalen mener at han ikke har noe han sliter med psykisk. Det Septimus likevel har er en ulv. Noen ganger er ulven bare en stemme som forteller ham at han er håpløs og andre ganger er det en kortvarig følelse av å ikke få puste. I Septimus sitt liv er det en ulv som er en personifisert følelse av angsten som han i musikalen innser at han har hatt ganske lenge. Septimus hører først om Fontenehuset når et nytt skal åpne i den fiktive småbyen Fayville, som er et kvarter med tog unna Oslo, og beslutter å lyve på seg psykiske problemer for å gå undercover som medlem i håp om å skrive en musikal om Fontenehuset. Også handler det om det han finner der og det andre medlemmer hjelper han å finne ut om seg selv underveis. Kanskje har han mer reelt behov for Fontenehuset enn han selv tror. 

 

Og som wannabe-musikalkomponist selv så er det en del av meg som er redd folk skal tenke at jeg gikk undercover på Fontenehuset selv og det var aldri tilfelle. Jeg husker hvordan jeg hadde det vinteren 2021, jeg vet om ting jeg har slitt med opp igjennom og jeg vet at Fontenehuset roer ned hjernen min, at det får meg til å slappe av vel så mye som fargelegging og å tegne. Historien om Septimus er fiktiv, men det å ville skrive musikaler er et helt reelt ønske, så vel som altså den følelsen når man har ting man sliter med, men ikke sliter nok til å bli tatt på alvor. Jeg vil at folk skal vite at hvor enn trangt nåløyet er for å passe inn ellers, så er Fontenehuset et sted der man kan ha veldig bruk for selv hvis man "bare" sliter litt eller hvis man som Septimus har en så definert ide om hva å slite psykisk er at man ikke selv ser at det ikke er meningen at man skal ha en ulv i seg som alltid prøver å ødelegge. Jeg har lyst til å fortelle litt om det som skjer når man finner det fellesskapet man alltid innerst inne har lengtet etter. Og jeg har lyst til å skape en historie noen får noe ut av og som ideelt sett får noen til å føle seg sett. Jeg håper jeg har fått det til.  (NB: dette er et førsteutkast, så ikke forvent perfeksjon pliiiis)

* 

 

Karakterliste: 

 

- Septimus Regn (han) 

 

Wannabe musikalkomponist med 30-årskrise og en ulv han finner ut at er angst. Innadvendt, skeptisk og litt gretten, men også en idealistisk drømmer innerst inne. Elsker det musikken gir ham.  

 

- Lizette (hun) 

 

En livsglad autist som tidligere har slitt mye med angst, men nå har det ganske bra, mye hjulpet av Fontenehuset. Egentlig veldig klok og innsiktsfull og med et godt blikk for detaljer.  

 

- Forteller (hen) 

 

Omtales som hen fordi dette er en karakter jeg ser for meg at kan spilles av hvilket som helst kjønn. Dukker opp i ny og ne når jeg føler en forteller trengs for å sette opp tablåer. Krever  

ikke den største vokalen, men synger Ulven-sangene. 

 

-Althea (hun) 

 

Ansatt på Fontenehuset, i hodet mitt dels inspirert av Emilie og Isac på det Fontenehuset jeg kjenner, men også sin helt egen figur. Veldig omsorgsfull og en god lytter.  

 

- Lucas (han) 

 

Deltaker på Fontenehuset som i all hovedsak jobber på kjøkkenet. Skal være den karakteren som har en veldig liten rolle, men som gjør alt han kan ut av det ene sangnummeret sitt der jeg ser for meg at han spiller gitar og sjonglerer litt på slutten og er litt over the top. 

 

- Jobbveileder (hen) 

 

Ikke bundet til et kjønn, men oppi hodet mitt ser jeg for meg den jobbveilederen jeg hadde sist, Elin. Veldig positiv og full av iver og tro på muligheter.  

 

- Passasjer på t-banen (hun) 

 

En liten rolle som skal få et sånt veldig rørende og fint øyeblikk.  

 

- Septimus som barn (han) 

 

(Et barn som helst kan spille piano eller være god på  

luftpiano. Har en sang og dukker opp i to viktige scener.) 

* 

 Spilleliste med alle sangene fra musikalen.

 

(Musikalen starter med en tom scene og så går fortelleren inn og steller seg foran og midt på, opplyst av spotlight. Hen har en monolog) 

 

FORTELLER: 

 

Det var en gang en mann som en gang var et barn som aldri passet inn helt noe sted. Foreldrene forsto ham ikke og var uansett for opptatt med å krangle, de andre barna på skolen ertet og plaget ham og alt føltes håpløst frem til den dagen gutten fant et piano. 

 

(Mens fortelleren prater vises tablåer på scenen. Et tablå der gutten opplever erting, et annet tablå der han holder for ørene mens foreldrene krangler og til slutt et tablå der gutten finner pianoet, setter seg foran det, spiller Lisa gikk til skolen for seg selv og så sitter der mens orkesteret begynner og Septimus som barn synger "Noen som tar meg imot his jeg faller". Jeg ser for meg at om Septimus som barn spilles av noen som faktisk kan spille piano så spiller han også på ekte i sangen underveis i tillegg, mer spesifikt i pausene mellom hver gang han synger kanskje, hvis ikke så liksomspiller han, men så gjør orkesteret all jobben.) 

 

SEPTIMUS 

 

Du er noe som tar meg imot hvis jeg faller 

Noe som venter og noe som kaller 

Med alle sine toner som jeg kan få spille frem 

Noe som føles som å komme hjem 

 

 

Du er noe som tar meg imot når det hugger  

Når alt er håpløst og dagene lugger 

Alle melodiene som skaper ren magi 

Noe som alltid får verden på gli 

 

Noe som deg trenger jeg 

Når verden er helt dust og jeg er så lei 

Av alle som krangler og bråker og aldri forstår 

Noe som deg 

Noe som deg 

 

Du er noe som alltid står klart når jeg kommer 

Like til stede hver vinter som sommer 

Noter på rekke og rad på min vei 

Det er en trøst at du er her for meg 

 

For meg er det alltid musikken som kaller 

Som er noe som tar meg imot når jeg faller 

  

FORTELLER SIER: 

 

Septimus fant tidlig ut at det som trøstet ham når alt var vanskelig var musikken. Han ble først forelsket i musikk generelt og senere musikaler. Dette er en musikal om hva man gjør når musikken ikke lenger hjelper og man trenger noe annet og noe mer. Når man trenger å tro at det også finnes noe annet som kan ta imot når man faller. 

 

(Scenen avsluttes med at Septimus som barn ivrig spiller på pianoet mens scenen snur, klar for neste scene som foregår på en t-bane.) 

 

* 

 

(Denne scenen foregår på t-banen.) 

 

FORTELLER: 

 

Septimus studerte komposisjon noen år før han begynte å jobbe på en fabrikk. Det var meningen at det skulle være en høyst midlertidig affære frem til han fikk sitt store gjennombrudd som musikalkomponist, men så bare ble han værende der mens årene gikk. Når vi møter ham nå er Septimus 29 år og generelt nedstemt fordi han nærmer seg 30 og enda ikke har lyktes. Han går på t-banen på vei til jobb og sitter og stirrer ettertenksomt ut av vinduet mens de andre passasjerene på t-banen synger sangen "Alle disse dagene". 

 

(Sangen begynner med et instrumentalt parti før en enkelt passasjer synger setningen "alle disse dagene". Dette synges så av en annen passasjer og så en annen og så flere og flere samtidig frem til alle unntatt Septimus synger og sangen begynner ordentlig.) 

 

PASSASJERER 

 

Alle disse dagene 

Kommer, går og kommer 

Nok en gang 

Som en evig sang  

 

Om alle disse dagene 

De som rommer både 

Stort og smått  

Både vondt og godt 

 

Kanskje alt begynner her 

Kan hende alt forvandles 

Blir til så mye mer  

Enn kun en dag 

Og kanskje ikke 

Bare regn og tåke 

Bare nok en grå gardin 

Av en dag som glir forbi 

 

Alle disse dagene 

Blir til uker, blir til måneder 

Blir til år 

Mens tiden går og går 

 

Alle disse dagene 

Noen vil forandre deg 

Men hvem 

Hva sniker seg lengst frem 

 

Kanskje finnes solen 

Glimt av ren magi 

Minutter med lykke 

Det du mest trengte å si 

Og kanskje ikke 

Bare tungt og grettent 

Bare slit og mas 

Hva bor i den dagen som vi er del av her 

 

 

I alle disse dagene 

T-banen som er en del av dem 

Det som fører oss helt frem 

 

Til en dag som endrer ingenting 

Til en dag som endrer alt 

 

(Her er det et stille parti før musikken bygger seg oppover og først en person og så flere og til slutt alle avslutter med å synge "alle disse dagene", denne gangen sammen med Septimus, som jo akkurat da er på vei til en ny av alle disse dagene.) 

 

* 

 

 

(Scene foregår på kontoret til jobbveilederen. Hen sitter foran en data og Septimus i en stol. Forteller kommer ut foran dette tablået og forteller hva som kommer, før hen går av scenen når sangen begynner.) 

 

FORTELLER: 

Der Septimus satt foran jobbveilederen kjente han at han ikke var interessert i å være der, det føltes i det hele tatt helt feil for hele vitsen var å jobbe på fabrikken frem til han fikk sitt store gjennombrudd som musikalkomponist. Egentlig ville han ikke jobbe i det hele tatt, om det ikke hadde vært som musikalkomponist, men det kunne han ikke fortelle. Han kunne ikke si noe om ulvehylene han tidvis hørte eller hvor redd han var for sin kommende trettiårsdag uten at han enda hadde fått til noe eller hvor mye han bekymret seg for at han ikke var flink til det ene han ønsket å være flink til. Jobbveilederen utstrålte så mye iver og det kunne han ikke ødelegge. Så han forble helt stille. 

 

(Fortelleren forlater scenen. Musikk begynner å spille og sangen "En ny begynnelse" setter i gang.) 

 

JOBBVEILEDER: 

 

Dette er ikke en krise 

Det kan være en ny start 

Kanskje kommer et eureka  

Om du bare er litt smart 

En ny side og kapittel  

Om du velger å stå på 

 

Jeg tror du kan om du vil 

Og om du må 

 

Dette er ikke en krise 

Men en gylden mulighet 

Du kan nok brukes til mye 

Like som en flott potet 

Det fins potensiale 

Som min jobb her er å se 

Jeg tror du kan om du vil 

La drømmer skje 

 

Kanskje virker ting vrient 

Kanskje håpløst og teit 

Men jeg veit 

Det finnes sjanser likevel 

En jobb med masser av appell 

 

Kanskje virker alt tungt nå 

Men alt vil gå bra 

Kanskje er jeg god å ha 

Jeg heier på deg 

 

Dette er ikke en krise 

Det kan bli til noe bra 

Kanskje finnes en jobb 

Som du er helt ment til å ha 

Jeg tror du har talenter 

Som du ikke kjenner til 

Vi kan finne dem sammen 

 

Vi kan få det til 

 

Kanskje virker ting vrient 

Kanskje håpløst og teit 

Men jeg veit 

Det finnes sjanser likevel 

En jobb med masser av appell 

 

Kanskje virker alt tungt nå 

Men jeg har en tro 

På at enden er god 

Jeg heier på oss  

 

En ny begynnelse er her 

En ny begynnelse her 

En ny begynnelse 

 

* 

 

(Scenen er i Septimus sin leilighet og han ser på nyhetene der det plutselig blir fortalt om det nye Fontenehuset i Fayville. Septimus lytter med interesse før han skrur av tven og kommenterer saken, han får nemlig et eureka-øyeblikk som kan illustreres av at det bokstavelig talt lyser opp en lyspære rett over ham.) 

 

SEPTIMUS:  

 

Kanskje jeg kunne skrevet en musikal om Fontenehuset, det kunne sikkert bli noe innmari rørende som ga den samme følelsen som Oscarvinnende franske filmer. Men hvordan gjøre Research. Hm ... å fake psykiske problemer og gå undercover hadde jo gått an. Da hadde jeg fått opplevd et fontenehus i praksis som jeg så kunne skrevet om.  

 

(Septimus virker veldig fornøyd med ideen og setter i gang sangen "På grunn av meg", en sang som handler om følelsene han vil skape hos andre på grunn av noe han står bak.) 

 

SEPTIMUS 

 

 

Jeg kan så lett se det for meg 

Scenen er satt, alt er klart  

En verden av delt magi i salen  

På grunn av meg 

 

Noen som gråter helt stille 

 

Rørt med hele seg 

Noe som bobler og bruser i kroppen 

På grunn av meg 

 

Kanskje dette er den musikalen der jeg setter spor 

Der noen endelig finner en trøst i mine ord 

Der noen vil gi seg hen til melodier 

Finne en trøst i det om de kan  

Det er slikt jeg drømmer om, vil den drømmen bli sann 

 

På grunn av meg 

Vil jeg noen skal føle seg helt fri 

Jeg har mye jeg vil gi 

På grunn av meg 

Vil jeg noen skal ha sanger i sitt sinn 

Finne magisk drømmespinn 

Teit nok håper jeg her på min vei 

At noen en dag elsker noe  

Skapt av meg 

 

En scene så full av historier 

Fylt med dans og fylt med sang 

Der alt føles mulig 

På grunn av meg 

 

Når hele verden forsvinner 

Noe jeg aldri går lei 

Tenk om noen fikk dette i gave 

På grunn av meg 

 

Kanskje dette er den musikalen som gir meg suksess 

Den som vil settes opp og mange vil se 

Der noen vil finne en nærhet 

Føle en trygghet om de kan 

Det er slike ting jeg drømmer om 

Kan den drømmen bli sann 

 

På grunn av meg 

Vil jeg noen skal føle seg helt fri 

Jeg har mye jeg vil gi 

På grunn av meg 

Vil jeg noen skal ha sanger i sitt sinn 

Finne magisk drømmespinn 

Teit nok håper jeg her på min vei 

At noen en dag elsker noe  

Skapt av meg 

 

På grunn av meg 

Vil jeg noen skal bli inspirert og glad 

Da har alt gått veldig bra 

På grunn av meg 

Vil jeg noen skal se livet som en sang 

Kanskje skjer det denne gang 

Teit nok håper jeg atter på min vei 

At noen en dag elsker noe 

Skapt av meg 

* 

 

(Scene tar plass i stua til Septimus. Det er samme kveld og han sitter og leser litt da det kommer scenerøyk ut i rommet. Ut på scenen kommer et lite fjell som fortelleren står på toppen av.) 

 

FORTELLER: 

 

Septimus hadde av og til en følelse som han ikke hadde ord for. Det var å føle seg plutselig småsyk og frossen og litt svimmel selv om man hadde følt seg helt frisk hele dagen, det var å føle at man gikk i en trapp som hadde et trinn mindre enn forventet slik at man et øyeblikk tråkket ut i ren luft, det var å miste balansen og det varte aldri lenge, men rakk alltid å være like ubehagelig. Selv med hvor fornøyd han hadde vært kort tid tidligere, så kjente han det nå, men denne gangen hadde han et ord for følelsen som han kalte ulven. 

 

(Forteller synger sangen "Ulven".) 

 

FORTELLER: 

 

Det finnes en ulv 

Det finnes en ulv som vil inn 

Ta plass i ditt sinn 

Og få tanker i spinn 

Spinn spinn spinn 

 

Det finnes en ulv 

Det finnes en ulv som vil inn 

Finne bo i ditt sinn 

 

Sette tanker i spinn 

Spinn spinn spinn 

 

Det finnes en ulv 

Som spiste Rødhette til frokost 

En ulv som ulte mot månen hver kveld 

Helt for seg selv 

Den vil bli med 

 

Det finnes en ulv  

Som jaget flere geitekillinger 

En ulv som blåste et trehus helt ned 

Nå kan man se  

At den er på vei 

 

Eller er den på vei 

 

(Røyken slutter å komme, alt blir lysere og tryggere igjen, men utenfra scenen hører man et ulvehyl som liksom skal advare om at ulven fortsatt er en mulighet.) 

 

* 

(Scenen tar plass på Fontenehuset. Det er Septimus sin første dag og han er litt nervøs for å bli avslørt. Han kommer dit og etter å ha blitt møtt av resepsjonen kommer Althea.) 

 

ALTHEA:  

 

Jeg er Althea, er du klar for en introduksjon av huset? 

 

SEPTIMUS: 

 

Gjerne det. 

 

(Musikken begynner og sangen "Du har noe å gi" begynner.) 

 

ALTHEA: 

 

Her er resepsjonen 

Du blir alltid møtt med et stort smil 

Vi vil ta imot deg  

Her er du velkommen, ingen tvil 

Ser du stolen der 

En slags oase for sudoku og litt te 

Slik begynner turen  

Det er bra 

Om du bare vil bli med 

 

Her kan du søke jobber 

Eller sjekke Facebook om du vil 

Du kan lære Canva 

Og et nyhetsbrev kan vi få til 

Vi har gode møter, det er topp 

vi legger planer og står på 

Nå fortsetter turen 

Det er kjekt  

Heisann, kom og la oss gå 

 

En dag vil det her føles som hjemme 

Om det i dag føles nytt og rart 

Kanskje kan det føles som en trøst her 

Eller en ny start 

 

En dag vil det her føles helt riktig 

Uansett så vil vi bare si 

At her så kan man bidra 

Du har mye du kan gi 

 

Her har vi kantina 

Den har lunsj og den er alltid god 

Vi lager den sammen 

Masse lærdom venter kan du tro 

Overalt her finnes  

Ting man kan ta del i, finn din vei 

Dette viser turen 

Uansett 

Det er så fint at du er her 

 

En dag vil det her føles som hjemme 

Kanskje venter venner du kan få 

Kanskje et slags fristed  

Der alle dumme tanker lar deg gå 

 

 

En dag vil det her føles helt riktig 

Uansett så vil vi stå deg bi 

Du skal føle at du trengs her 

At du har så mangt å gi 

 

Kom tilbake fort, ta plass  

Her kan du bli 

Du har noe fint å gi 

* 

 

(Denne scenen foregår i kafeen/kantina til Fontenehuset. Maten har nettopp blitt trillet ut og servert og Lucas som er medlem og var på kjøkkenet tar rommet, finner frem en gitar kanskje og spiller og synger "Lunsjen er servert".) 

 

LUCAS 

 

Vi vet, vi vet, det gjør deg glad 

Vi vet, vi vet hva at du vil ha  

Mat 

Lunsjen er servert 

 

Vi vet, vi vet, vi gir deg tid 

Vi vet, vi vet, her er du fri  

Nå 

Lunsjen er servert 

 

En dag har vi en salat på plass 

En dag har vi grøt 

Er det sistnevnte er den passe søt 

En dag har vi fredagstaco 

Suppe finnes med 

Mange typer, alt blir en suksess 

 

Dette er et fristed midt i dagen 

Ment for mat og prat og glede om du vil 

Vi vet, vi vet, lunsj kan være lykke 

Nå er den servert, vi kan, vi vet, vi vil 

 

Yeah 

 

 

Vi vet, vi vet, det føles godt 

Vi vet, vi vet, det er så flott  

Her 

Lunsjen er servert 

 

Vi vet, vi vet, det føles rett 

Vi vett, vi vet, alt føles lett 

Når 

Lunsjen er servert 

 

En dag har vi saftig burger 

En dag er det laks 

Rimelig lunsj føles ganske flaks 

En dag har vi karbonade  

Bare tenk deg det 

Lunsj med snev av både fryd og fred 

 

Alt er justert  

Vi vet, vi vet, vi vet 

Lunsjen er servert 

* 

 

(Scenen er i kantina like etter Lucas sin sang. Septimus sitter og spiser da han begynner å føle seg rar. Scenerøyken kommer igjen, fjellet kommer med fortelleren på toppen, musikken begynner å spille og "Ulven Reprise 1" kommer.) 

 

 

FORTELLER:  

 

Det finnes en ulv 

Det finnes en ulv som vil inn 

Ta plass i ditt sinn  

Få tanker i spinn 

Spinn spinn spinn 

 

Det finnes en ulv 

Det finnes en ulv som vil inn 

Som del av ditt sinn 

Blant tanker i spinn 

Spinn spinn spinn 

 

Det finnes en ulv 

Som var skurk i alle eventyr 

En ulv som alle ga skylden for alt 

Slik var alt kort fortalt 

Den finnes omkring 

 

Kanskje fins den omkring 

 

(Scenerøyken slutter, berget flyttes fra scenen, man hører et ulvehyl fra bak scenen og øyeblikket er over. Men scenen i  

 

kantinen fortsetter litt til.) 

 

LIZETTE: 

 

Går det bra, du ser litt blek ut? 

 

SEPTIMUS: 

 

Hva? Nei da, alt går fint, jeg bare følte meg litt rar et øyeblikk, men alt er bedre allerede. 

 

LIZETTE: 

 

Bare si fra da, om du trenger noe. 

 

SEPTIMUS:  

 

Det skal jeg. Men det var nok ikke noe. 

* 

 

(Det er en annen dag på Fontenehuset. Det er lunsj og alle er i kantina, man hører fragmenter av samtaler før alt blir stille. Ut kommer fortelleren.) 

 

FORTELLER:  

 

Lizette visste hvordan det var å ha det vanskelig, men nå hadde hun det som regel ganske fint og noen ganger satte hun så pris på det. For det føltes så viktig, som om alle de små gledene var såpebobler som så alt for lett kunne sprekke eller tapte ballonger som man alt for lett kunne miste av synet. De var noe å samle på, noe som hørte hjemme i en sang. 

 

(Forteller går av scenen og Lizette reiser seg og går rundt i kantina mens hun synger "Små øyeblikk av lykke".) 

 

LIZETTE: 

 

Å skrive at jeg var her 

I kondensen et sted 

Spor av meg som man kan finne 

Langt vekk og like ved 

 

En regnbue etterpå 

Glimt av sol etter regn 

Følelsen av full balanse 

Alle slags små tegn 

 

Slike små øyeblikk av lykke 

 

Vil jeg samle om jeg kan 

Snev av lettbent glede 

Et bevis på at det  

Faktisk kan gå bra 

Øyeblikk av lykke vil jeg ha 

 

Å kose litt med en katt 

Når den vil velge deg 

Når tåken av mismotet letter 

Ting som går min vei 

 

Et uventet smil, en klem 

Når jeg føler meg flink 

Dager da alt føles mulig 

Og livet treffer blink 

 

Slike små øyeblikk av lykke 

Vil jeg samle om kan  

Alt er ofte håpløst 

Så å se at det går an 

At ting går bra 

Øyeblikk av lykke vil jeg ha 

 

Ting som gjør meg litt glad 

Er slike øyeblikk av lykke jeg vil ha 

* 

 

(Scene foregår i en koselig park i Fayville. Septimus har vært på Fontenehuset og går seg en tur før han skal ta tog og t-bane hjemover. Plutselig begynner han å føle seg rar og scenerøyken kommer igjen, fjellet med fortelleren kommer og musikken begynner å spille da Septimus utbryter "nei!" høyt. Musikken stopper brått.) 

 

SEPTIMUS: 

 

Slutt, jeg nekter. Alt har vært bra i dag, jeg orker ikke.  

 

(Musikken begynner igjen, for denne gangen er det ordentlig. Ulven har kommet og sangen synges helt ut.) 

 

FORTELLER: 

 

Det finnes en ulv 

Det finnes en ulv som vil inn 

Ta plass i ditt sinn 

Få tanker i spinn 

Spinn spinn spinn 

 

Det finnes en ulv 

Det finnes en ulv som vil inn 

Bli del av ditt sinn 

Blant tankenes spinn 

Spinn spinn spinn 

 

Det finnes en ulv 

 

En ulv som kom i fra skogene 

Som lusker og lurer 

Som vet alt hva du vil 

Og ikke får til 

 

Det finnes en ulv 

Som er stormen i hjertet ditt 

En ulv som nå er på jakt om igjen 

Den komme som så 

Snart er den her nå 

 

Det finnes en ulv 

Det finnes en ul som vil inn 

Få flerret ditt sinn 

Blant tankenes spinn 

Spinn spinn spinn 

 

Det finnes en ulv 

Som spiste Rødhette til frokost 

En ulv som ulte mot månen hver kveld 

Helt for seg selv  

Nå vil den bli med 

 

Og nå er den her 

 

(Nå blir fjellet værende på scenen, men fortelleren klatrer ned fra fjellet og forlater scenen. Det kommer et par ulvehyl fra bak scenen og Septimus setter seg ned og holder for ørene mens han sier nei, nei.) 

* 

 

(Scene foregår i parken rett etter Ulven Reprise 2, Septimus er på sett og vis i stormens øye, midt i noe han ikke kjenner igjen som et angstanfall. Musikken begynner å spille og sangen "Noen som tar deg imot når du faller Reprise 1" begynner. Jeg ser det for meg at denne sangen ikke synges 'pent', men mer vilt og sårt, som om det er en kaskade av følelser, mer enn noe estetisk fint. Denne sangen avslutter første akt.) 

 

SEPTIMUS: 

 

Fins det noen som tar meg imot når jeg faller 

Fins det noen som er der når ulvehyl kaller 

Midt i ukjent farvann, med en storm i hele meg 

Fins det noen trygg havn eller fredelig lei 

 

Det er ingen som er der når vindene suser 

Kaskaden av villskap når tankene bruser 

Hele verden spinner som en evig karusell 

Ingenting hjelper, og verden er grell 

 

Jeg har vært i dette før 

Vet ikke helt hva man gjør 

Når ulven tar over og knitrer og knaker 

Alt i ubalanse  

Med torden som braker 

 

Fins det noe som tar meg imot, se jeg faller 

Jeg søker en trygghet, men stormene kaller 

Verden ble så skummel nå, alt svimler visst i vei 

 

Fins det noe i verden som kan hjelpe meg 

 

Selv ikke musikken som trøster og kaller 

Det er ingen som tar meg imot når jeg faller 

 

Og faller og faller og faller og fall ... 

 

* 

 

(Andre akt begynner i parken der man finner Septimus sittende på bakken fylt med angsten som avsluttet første akt. Det er lysere i parken nå, fuglekvitter i lufta, ut på scenen kommer Lizette som setter seg på huk ved siden av Septimus og peker mot et tre mens hun starter sangen "Tre ekorn") 

 

LIZETTE: 

 

 

Tre ekorn så jeg i det treet 

De lekte ivrig for seg selv 

Jeg så et par gå tur forleden 

De delte en romantisk kveld 

 

En bok lå midt der på den benken 

Med ord om tryllestøv og sang 

Tre ekorn så jeg i det treet 

Helst vil jeg se dem nok en gang 

 

Pust, bare pust 

Tell gatelykter 

En to tre 

Fire fem kan jeg se 

Pust, bare pust 

Kjenn vinden streife  

Ved ditt kinn 

Slipp roen inn 

 

Jeg har sett vennskap her i parken 

 

Ender som syns alt er okei 

Tapte ballonger på en reise 

Alle slags øyeblikk på vei 

 

Pust, bare pust 

Tell gatelykter 

En to tre 

Fire fem kan jeg se 

Pust, bare pust 

Kjenn vinden streife 

Ved ditt sinn 

Slipp roen inn 

 

Pust 

Tell gatelykter 

 

Pust  

Kjenn vinden streife  

Ved ditt kinn 

Slipp roen inn 

 

Tre ekorn så jeg i det treet 

Det føltes riktig, føltes bra 

Klokkene fortsetter å tikke 

Stunder med glede kan man ha 

 

(Under sangen leier hun Septimus mens hun viaer ham ting underveis. Etter sangen setter de seg på en benk.) 

 

SEPTIMUS: 

 

 

Beklager, jeg vet ikke hva som hendte. Det har aldri vært så ille før. 

 

LIZETTE: 

 

Det er ikke noe å beklage, jeg har opplevd angstanfall før selv. 

 

SEPTIMUS: 

 

Angst? Jeg har jo ikke sånt, det er det andre som driver med. 

 

LIZETTE: 

 

Er du helt sikker på det? 

 

(Septimus svarer ikke med en gang. Fra bak scenen høres et ulvehyl, vi ser Septimus straks etterpå skjelve litt der han sitter. Han sier at han kanskje ikke er så sikker likevel.) 

 

LIZETTE: 

 

Hvis du trenger noen å prate med er det bare å si fra i alle fall. Hcis ikke så hjelper det å distrahere hjernen litt. Minne den på at også ekorn finnes. 

 

SEPTIMUS:  

 

Ja, de gjør jo det 

 

(Scenen slutter der.) 

* 

 

(Scene på t-banen samme ettermiddag. Septimus har mye å tenke på og begynner nesten å bli litt sliten da rolig musikk begynner å spille og en passasjer begynner å synge "Det stasjonene vet". Septimus følger fascinert med, men det er et sånt øyeblikk bare han bryr seg om, kanskje er det noe han tenker seg at skjedde.) 

 

PASSASJER: 

 

Neste stasjon er en klok gammel mann 

En som vet godt all magi som går an 

Neste stasjon er en drømmer med minner av gull 

 

Neste stasjon er i sannhet et barn 

Som spinner ønsker fint frem i sitt garn  

Neste stasjon er et helt univers om du vil 

 

Det stasjonene vet 

De kjenner ekoet av folk som gikk forbi 

Føles evige mens vi er helt på gli 

De har litt å si om du lytter 

At de venter, at det nytter 

 

Neste stasjon har gitaren parat 

Og neste stasjon har litt frukt i sitt fat 

Slik kan man tenke seg dem, noen som står deg bi 

 

Det stasjonene vet  

Er ganske lite, men svært mye likevel 

De kjenner sporene av heisann og farvel 

 

Noen som venter 

Har blitt bekjenter 

 

Det stasjonene vet 

Hører du rytmen i byen 

Suset fra t-banesang 

Nå reiser jeg nok en gang 

 

For å finne ut hva  

Min stasjon kanskje vet 

Hva den vet 

Hver stasjon tror jeg har 

En egen hemmelighet 

* 

 

(Scene tar plass på Fontenehuset. Det er en ny dag der og Septimus har en slags rastløs energi som gjør at Althea kommer bort til ham. Sangen "Bare spør" begynner.) 

 

ALTHEA: 

 

Bare spør om du trenger en hjelper 

En som lytter når alt føles tungt 

En som er der og en som beskytter 

Uansett hva, bare spør 

 

Vi er ikke ekspert, men vi prøver 

Kanskje er det en hjelp i seg selv 

Livet er ikke lett, men vi øver 

På å være en trygghet for deg 

 

Bare spør  

Bare spør 

 

Bare spør om du vil søke jobber 

En ny retning som kan stå deg bi 

Kanskje ønsker du helst å studere 

Eller bare å gå litt i hi 

 

Uansett, bare spør 

Vi vil løfte deg frem 

Bare spør 

Bare spør 

 

Om du trenger en som minner deg på at det kan gå bra 

 

Om du trenger troen på at også du kan være glad 

For en lykke om jeg i ditt liv kan være kjekk å ha 

 

Så som seg hør og bør 

Bare spør 

* 

 

(Scenen foregår på t-banen mellom Oslo S og Linderud.) 

 

FORTELLER: 

 

Etter en dag på Fontenehuset måtte Septimus først ta toget et kvarter til Oslo S og deretter t-banen hjem. Han satte pris på denne reisen for det føltes som et lite frikvarter i hverdagen og kanskje ville alt vært det samme, om ikke alt ble litt annerledes da Lizette tok samme t-bane og gikk bort til ham der han satt. I ettertid ville Septimus tenke at det var en fin form for annerledes. 

 

LIZETTE: Hei, beklager at jeg forstyrrer, men jeg hørte at du bodde på Linderud og jeg skal dit selv, kan vi ta følge? 

 

SEPTIMUS: Det skal gå greit 

 

LIZETTE: Så hyggelig.  

 

(Begge er stille litt, men så brytes stillheten.) 

 

LIZETTE: Jeg hørte at du var ganske glad i musikaler. Jeg har ikke sett så mange selv må jeg innrømme, men jeg har likt de jeg har sett. Kan du fortelle meg litt om hva du liker så godt med det? 

 

(Septimus har frem til da virket litt mutt, men ved ordet musikal lyser han opp, noe som kan illustreres med bokstavelig talt å bade ham i lys på scenen. Han sier "klart det" og så begynner sangen "Dette vil jeg vise.") 

 

 

 

SEPTIMUS 

 

Dette vil jeg vise deg 

En scene som kan romme alt du vil 

Av sang og spill 

Fylt med ekkoet av eventyr 

Alt som en gang var kan bli igjen 

Så gi deg hen 

 

LIZETTE 

 

Dette vil jeg vise deg 

At uansett hvor håpløs verden er 

Finnes gleder der 

Jeg vil vise følelsen 

Av at om man leter kan man finne klikk 

Og stjålne øyeblikk 

 

SEPTIMUS OG LIZETTE 

 

Det finnes alltid så mye jeg vil la folk se 

Et sted må man starte 

La det skje 

 

Jeg vil vise, vil vise 

Et helt univers som bobler og bruser i blodet 

Jeg vil vise, vil vise 

Tross alt som er kaos så finnes det også det gode 

 

Jeg vil vise, vil vise 

Om jeg så var et skip, hvorfor jeg aldri ville forlise 

Det som løfter meg opp i stormen 

Det vil jeg vise 

 

SEPTIMUS 

 

Dette vil jeg vise deg 

Forskjellen jeg ønsker jeg kan bli 

Alt jeg aller helst vil si 

Tenk å skape tryllestøv 

Verden som blir borte i en sang 

Med fager klang 

 

LIZETTE  

 

Dette vil jeg vise deg 

At man kan være del av noe mer 

Mye mer enn man først ser 

Jeg vil dele gledene 

Småting som bestandig hjelper litt 

Og når allting føles fritt 

 

SEPTIMUS OG LIZETTE 

 

Det finnes så mye jeg vil noen skal forstå 

Med deg kan jeg starte 

La det gå 

 

SEPTIMUS OG LIZETTE 

 

 

Jeg vil vise, vil vise 

Et helt univers som bobler og bruser i blodet 

Jeg vil vise, vil vise 

Tross alt som er kaos så finnes det også det gode 

Jeg vil vise, vil vise 

Om jeg så var et skip, hvorfor jeg aldri ville forlise 

Det som løfter meg opp i stormen 

Det vil jeg vise 

 

Jeg vil vise, vil vise 

Et helt univers som finnes og som man kan dele 

Jeg vil vise, vil vise 

Tross alt som er tungt, er tungheten aldri det hele 

Jeg vil vise, vil vise 

Om jeg så var et skip, hvorfor jeg aldri ville forlise 

Det som løfter meg opp i stormen 

Det vil jeg vise 

 

LIZETTE 

 

Potensialet for eventyr 

Det vil jeg vise 

* 

 

(Scene på Linderud t-banestasjon. Lizette og Septimus har gått av og Lizette skal til å gå, da Septimus mumler noe uhørbart. Han har satt seg på en benk og Lizette setter seg ved siden av ham.) 

 

LIZETTE: 

 

Hva sa du? 

 

SEPTIMUS: 

 

Jeg løy. Da jeg startet på Fontenehuset så løy jeg på meg psykiske problemer. Planen var å gå undercover mens jeg skrev en musikal om Fontenehuset. Jeg beklager, det er helt lov om du ikke liker meg lenger. 

 

LIZETTE (etter å ha tenkt seg om et øyeblikk): 

 

Kan jeg spørre deg om to ting? 

 

SEPTIMUS (litt forvirret): 

 

Selvsagt. 

 

LIZETTE: 

 

Først, hvordan går det med musikalen din? 

 

SEPTIMUS:  

 

Skal du ikke kjefte eller si at du er skuffet over meg?  

 

LIZETTE: 

 

Jeg lurte bare på hvordan det går med Fontenehus-musikalen din. 

 

SEPTIMUS: 

 

Jeg har ikke en gang begynt. Det er som om alt som kunne handlet om research forsvinner med en gang jeg entrer Fontenehuset og så har jeg det bare hyggelig og er i øyeblikket i stedet. Det er sikkert bare enda en måte å være teit på. 

 

LIZETTE:  

 

For det andre. Hva er det hjernen din pleier å fortelle deg? 

 

SEPTIMUS: 

 

At jeg ikke får til noe, at jeg er teit og av og til er det som om jeg kan høre en ulv. 

 

LIZETTE: 

 

Var det ulven du hørte da jeg fant deg i parken?  

 

SEPTIMUS:  

 

Ja. 

 

LIZETTE:  

 

Jeg tror den ulven var angst og jeg tror det hjernen forteller deg betyr at du virkelig behøver Fontenehuset. At du faktisk ikke har lyvet på deg noe som helst, ikke egentlig, men at hjernen din ikke er til å stole på. 

 

(Musikk begynner og Lizette synger sangen "Hjernen lyver", en sang som gir Septimus et nytt perspektiv.) 

 

 

Hjernen lyver 

Når den forteller deg at du ikke er bra nok 

Både for lite og for mye 

At du er stokk- 

Dum som håper på at du kan nå opp 

Helt opp 

 

Hjernen lyver 

Når den sier du må sjekke alt ti ganger 

Kanskje enda mer og krever og forlanger 

At du aldri slapper av og gir deg hen 

Helt hen 

 

Men husk 

Alle hjerner lyver av og til  

Hjerner gjør nøyaktig som de vil 

Selv hvis det ei er å være snill 

 

 

Husk på 

For de fleste er du bra nok som du er 

En magi ved at du bare finnes her 

Gjem bort vonde løgner, bare vær oss nær 

 

Hjernen lyver 

Når den sier at du burde få til mere 

Være en med særlig mye å prestere 

At du skulle hatt så mye mer på plass 

På plass 

 

Hjernen lyver 

Når den hvisker om alt som du liksom mangler 

Peker ut hvert lite område 

Som skrangler 

Dumme tanker som så lett kan banke på 

 

Men husk 

Alle hjerner lyver av og til 

Hjerner gjør nøyaktig som de vil 

Hjernen burde være langt mer snill 

 

Husk på 

For de fleste er du bra nok uansett 

Tro på det selv når det ikke er så lett 

Finn magi i alt som føles fint og rett 

 

For i de beste øyeblikkene er alt fint 

Hjernen holder helt kjeft der og da 

 

Det finnes luker i livet som stilner onde stemmer 

Finn dem, gi deg hen, da går det bra 

 

Hjernen lyver 

Når den forteller deg at du ikke er bra nok 

Du er bra nok 

* 

 

(Hjemme hos Septimus mens han sitter foran pianoet, uten å spille. Forteller kommer ut på scenen.) 

 

FORTELLER: 

 

Septimus hadde aldri tenkt at ulven var angst, den var bare noe som i årevis hadde vært der og i det siste mer ofte. Det føltes som å tenke på den som angst var noe som forandret alt. Det fantes i det hele tatt en ny forvirring i Septimus, ikke bare i det nye perspektivet, men også hvordan han måtte innrømme at gan egentlig ikke ønsket å skrive en musikal om Fontenehuset, i stedet ville han bare nyte den gaven det føltes som og denne erkjennelsen føltes urovekkende i seg selv. Eller i det minste litt fascinerende. 

 

(Musikken begynner, forteller går til siden av scenen og ser mens Septimus synger "Noe det ikke finnes ord for".) 

 

Livet bare skjedde 

Slik livet ofte gjør 

Dager kom og gikk 

Med øyeblikk man fikk 

Ting er som de er 

 

Melodiene som mangler 

Ord bortgjemt et sted 

Jeg trodde og tok feil 

Jeg hadde ikke peil 

Det er sånn det går 

 

Jeg hadde en ide om hva Fontenehuset var  

Det var noe annet, noe bedre, noe mer 

Noe det ikke finnes toner for 

Som det ikke finnes ord for 

 

Tankene tok pause 

Bitterhet gikk tapt 

En bit av noe mer 

En del av alt som skjer 

Så sant som det er sagt 

 

Noe det ikke finnes ord for 

For stort for en klisje 

Det finnes ikke ord for 

Alt det gir og lar deg se 

Noe det ikke finnes ord for 

Er følelsen av tro 

På at man gjør en forskjell  

At man nytter og er god 

 

Det og nå omsider 

Ha et sted å høre til 

Kanskje var det dette 

Som heller var det rette 

Fremfor skuespill 

 

Noe det ikke finnes ord for 

For stort for en klisje 

Det finnes ikke ord for 

Alt det gir og lar deg se 

 

Noe det ikke finnes ord for  

Er følelsen av tro 

På at man gjør en forskjell 

At man nytter og er god 

 

Uavhengig av hva jeg kan få til 

Er jeg god 

* 

 

(Scenen foregår på kontoret til jobbveilederen. Hun og Septimus har et møte der Septimus forteller henne om ulven.) 

 

SEPTIMUS: 

 

Det bor en ulv i meg som har pleid å fortelle meg at jeg er håpløs fordi det er så mye jeg ikke får til og fordi jeg har følt at det eneste jeg passer til er å komponere musikaler og så har jeg enda ikke blitt musikalkomponist. I det siste har den ulven vært stille. Den er ikke borte, men den holder kjeft, sitter heller og ser på fra sidelinjen mens jeg ser muligheter. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi Lizette, kanskje Fontenehuset, kanskje det at du aldri gir meg opp selv når jeg har vært sur og tverr og motvillig. Det føles som om jeg plutselig ser et fyrtårn etter mange år på en mørk sjø i stormen, jeg vet ikke om det gir mening. 

 

(De er stille og så begynner jobbveilederen å synge "Hvor er du på vei".) 

 

JOBBVEILEDER: 

 

I deg i dag så kan jeg se 

At du er på vei et sted 

En ny havn som står deg bi 

 

Noe lyser i deg nå 

Om du før følte deg grå  

Nå er du farger, er du fri 

 

Mer enn sukk, mer enn tvil 

Det kan ta deg mange mil 

Om du ser det jeg visste fra før 

At du er mye mer 

Mer enn ulven lot deg se 

Hvor er du på vei 

Hva vil skje 

 

(Sangen har en kort instrumental pause der de avslutter møtet og Septimus går. Når jobbveilederen er alene så tiltar musikken i styrke før hen synger videre med enda mer kraft enn før. Der sangen før var mer konkret fokusert på Septimus, så er den mer generell og poetisk nå.) 

 

Om regnet faller stille nå 

Er det fortsatt håp å få 

Et snev av sol som skinner frem 

 

Den trygge lei og alt som bor 

I nye håp og ting vi tror 

Det som kan føles som et hjem 

 

Mer av alt evig nær 

Noe fint vi finner her 

Om du ser det jeg visste fra før 

At du er mye mer 

Enn hva ulven lot deg se 

Hvor er du på vei 

 

Hvor fins fred 

* 

 

(Scene hjemme hos Septimus. Han setter seg foran pianoet og begynner å spille litt forskjellig før han stopper og ser salig ut i lufta. Forteller kommer ut på scenen.) 

 

FORTELLER 

 

Septimus kjente på noe denne kvelden, noe han ikke hadde kjent på en stund. For lenge hadde han vært så opptatt av å bli til noe at gleden med musikken hadde forsvunnet og nå var det som om noe i ham blomstret og alt han ville var å kose seg med musikken bare fordi. 

 

(Sangen "Bare spille for å spille" begynner.) 

 

Det bor en vår i meg  

Når jeg spiller for å spille 

Ut fra tonene blomstrer 

Et frø av en sang 

 

Det bor en sommer i meg  

I de eviglange øyeblikk 

Når verden forsvinner  

I rytmenes klang 

 

Det bor en høst i meg  

Når jeg spiller for å spille 

Og når et crescendo  

Av farger i meg 

 

Det bor en vinter i meg 

 

I glippene av stillhet  

Mellom hver lille note  

Som fins på min vei 

 

Det bor et år i meg 

Alle årstider er deler 

Av alt musikken ga  

Og alt musikken gir  

Kanskje alt jeg faktisk ville 

Er å spille for å spille 

 

Det bor en vår i meg  

Den blomstrer, blir til sommer 

En metamorfose 

Ta plass og bli med 

 

Det bor en høst i meg  

Og i ekkoet av høsten 

Finnes vinterens snøspill 

Fragmenter av fred 

 

Det bor et år i meg 

Årstidsbiter som forteller 

Om alt musikken ga 

Og alt hva den vil gi 

Kanskje alt jeg faktisk ville 

Er å spille for å spille 

 

Tenk om alt jeg faktisk ville 

Er å spille for å spille 

 

Bare spille 

* 

 

(Scene tar plass på Fontenehuset. Septimus sitter og er i egne tanker med en kopp kaffe da Althea kommer bort til ham.) 

 

ALTHEA: 

 

Det stemmer at du spilte piano? 

 

SEPTIMUS: 

 

Ja jo, hvordan det? 

 

ALTHEA: 

 

Vel, det har dukket opp et overgangsarbeid på Fayville Kulturskole. I første omgang blir det å rydde og å bistå her og der med ymse småoppgaver, men på sikt tror vi at man også kan bistå i pianoundervisning og kanskje bli pianolærer selv. Uansett, jeg tenkte jo straks på deg. Kunne du vært interessert i det? 

 

(Septimus tenker seg om et lite øyeblikk, før han svarer "ja". Dette skal liksom vise litt hvordan han er mer åpen for andre muligheter nå.) 

 

ALTHEA: 

 

Da noterer jeg meg det og å så bra, jeg tror dette kan bli ordentlig fint. 

 

(Althea går og Septimus tar en slurk av kaffen sin med et ettertenksomt smil. Fortelleren kommer ut på scenen. Mens hen forteller ser man et piano og Septimus som barn som sitter foran det på siden av scenen.) 

 

FORTELLER: 

 

Det var en gang et barn som elsket musikken mer enn noe annet og som etter hvert fant ut at det eneste han ville var å bli musikalkomponist. Dette er en historie som forteller at det kanskje ikke alltid er slik at man oppnår det man vil mest, men også at man noen ganger finner noe annet som gjør at å oppnå en drøm kanskje ikke føles like akutt. Fordi det er et alternativ som gir en noe annet man også trenger og kanskje har trengt lenge, nettopp "Noe som tar en imot når man faller."  

 

(Alle som er med i stykket inntar scenen og Reprise 2 av "Noe som tar en imot når man faller" begynner. Denne sangen avslutter musikalen.) 

 

ALLE: 

 

Det fins noen som tar deg imot når du faller 

Der man får en pause fra tanker som kaller 

En trygg havn som venter når man trenger nettopp det 

Noe som bærer et løfte om fred 

 

Det fins noen som lytter, det er sakens kjerne 

Hva enn du behøver så er de der gjerne 

 

Verden er et kaos, men det finnes glimt av fred 

Kan vi være noe, så er vi helst det 

 

En fontene av varme og smil 

En lagune, en hvil 

Om verden er ulver som uler i stormen 

La oss være ro 

Et sted verden er god 

 

Finn det noe som tar deg imot når du faller 

Fellesskapet som følger deg opp og som kaller 

Det som minner deg om alt det livet også er 

Mange fine øyeblikk som føles så nær 

 

Det er noen som er der når du trenger noen 

Når du trenger en bro så kan de være broen 

Kanskje atter en dag hvis et fall kanskje kaller 

 

Er det noen som tar deg imot når du faller 

***